Webapplikasjon eller nettside: hva er forskjellen?

En webapplikasjon er et program du bruker i nettleseren. En nettside er informasjon du leser i nettleseren. Begge åpnes med en URL, og begge kan se helt like ut. Noen skriver det i to ord, web applikasjon, og mener nøyaktig det samme. Forskjellen er hva de gjør: nettsiden presenterer, webapplikasjonen utfører arbeid.

Spørsmålet kommer som regel når noen har fått et tilbud der ordet webapplikasjon står i overskriften. Prisen ser høyere ut enn for en nettside, og det er vanskelig å se hvorfor, siden begge deler bare er noe du åpner i nettleseren. Svaret ligger ikke i designet. Det ligger i hva som skjer bak skjermen.

Hos wevo bygger jeg begge deler, og ganske ofte sier jeg at bedriften bare trenger det ene. Her forklarer jeg forskjellen slik jeg forklarer den i et møte, uten sjargong. Trenger du et system bygget rundt arbeidsflyten, er det en annen samtale enn en ny nettside.

Hva er en webapplikasjon, og hva er en nettside?

En nettside er publisering. Den viser hvem du er, hva du selger, hvor du holder til og hvordan folk tar kontakt. Innholdet er stort sett likt for alle som besøker den. Endrer du en tekst, ser alle den nye teksten. Jobben nettsiden gjør er å overbevise og skaffe henvendelser.

En webapplikasjon er programvare. Den tar imot noe fra brukeren, gjør noe med det, lagrer det og gir noe tilbake. To personer som åpner nøyaktig samme adresse kan se helt forskjellig innhold, fordi innholdet avhenger av hvem de er og hva de har gjort tidligere. Et bookingsystem, en kundeportal eller et internt dashboard er webapplikasjoner selv om de ser ut som vanlige nettsider.

Innlogging er skillelinjen

Skal jeg peke på ett enkelt skille, er det brukerkontoer. I det øyeblikket noen må logge inn for å gjøre jobben sin, har du ikke lenger en nettside. Du har et system. Innlogging betyr at løsningen må vite hvem brukeren er, hva denne personen har lov til å se, og hva som skjedde forrige gang vedkommende var innom.

Det høres ut som en liten detalj, men det snur alt under panseret. Du trenger en database som holder på brukere og data. Du trenger roller, slik at én kunde ikke ser dokumentene til en annen. Du trenger en måte å tilbakestille passord på. Du trenger logger når noen spør hvem som endret hva. Et kontaktskjema sender en e-post og glemmer resten. En webapplikasjon husker.

Hva skiller dem i praksis?

Her er forskjellene du kjenner på i budsjett, drift og hverdag når beslutningen skal tas.

Hvilke webapplikasjoner kjenner en norsk småbedrift igjen?

De fleste tenker på noe stort når ordet nevnes, som nettbanken eller Google Docs. I en liten bedrift er en webapplikasjon som regel langt smalere, og ofte noe du allerede gjør manuelt i dag.

• Booking der kunden velger tid selv, og timen havner rett i kalenderen.
• Kundeportal der kunden ser status og laster opp dokumenter i stedet for å spørre på e-post.
• Internt dashboard som samler ordrer, timer eller prosjekter på ett sted.
• Ordrehåndtering der status flyttes fra mottatt til levert uten et regneark.
• Skjema som regner ut et prisanslag og lagrer forespørselen med historikk.
• Avvikshåndtering der montøren laster opp bilder fra mobilen på byggeplassen.

Legg merke til hva disse har til felles. Noe lagres. Noen logger inn. Noe har en status som endrer seg over tid. Kjenner du igjen det mønsteret i din egen drift, er det et skreddersydd system du beskriver, selv om du kalte det en nettside da du sendte forespørselen.

Hva krever en webapplikasjon som en nettside ikke krever?

Dette er delen som overrasker flest. En enkel bedriftsside kan stå i årevis og gjøre jobben sin med lite stell. En webapplikasjon er i drift, og drift koster. Systemet holder på data som folk er avhengige av, og slike data må passes på hver måned, ikke bare den dagen løsningen ble levert.

1. Hosting som tåler at systemet er i bruk hele arbeidsdagen, ikke bare besøk fra Google.
2. Database som må driftes, sikres og ryddes i.
3. Backup som faktisk er testet, slik at data kan hentes tilbake etter en feil.
4. Oppdatering av rammeverk og biblioteker, fordi sårbarheter rammer innloggede systemer hardere.
5. Overvåkning som varsler deg når noe feiler, før en kunde ringer.
6. Support, fordi folk står fast i et verktøy de må bruke for å gjøre jobben sin.

Så kommer personopplysningene. I det øyeblikket du lagrer navn, telefonnumre, adresser, bilder eller dokumenter om kundene dine, er det du som er ansvarlig for de dataene. Du må vite hvor de ligger, hvem som har tilgang, hvor lenge de skal lagres og hva som skjer hvis de kommer på avveie. Mye av dette gjelder en vanlig nettside med kontaktskjema også, og jeg har skrevet mer om det i GDPR for nettsider. Forskjellen er mengden: et system samler data hver eneste dag.

Har du bestemt deg for at det er et system du trenger, er neste spørsmål om det skal bygges fra bunnen eller om noe ferdig holder. Det går jeg gjennom i når trenger du et skreddersydd system.

Når trenger du bare en bedre nettside?

Ganske ofte, og det er verdt å si høyt. Ordet webapplikasjon har en tendens til å gjøre prosjekter større enn de trenger å være. Hvis problemet ditt er at for få tar kontakt, at siden er treg, at den ser ut som alle andre i bransjen, eller at ingen finner deg på Google, så løser ikke et system noe av det.

Da er svaret en nettside som faktisk selger, ikke et innlogget område ingen har bedt om. Et kontaktskjema som sender deg en e-post holder lenge når antallet henvendelser er til å håndtere. Jeg har anbefalt akkurat dette flere ganger: drop systemet, bygg siden skikkelig først.

Den ærlige rekkefølgen er som regel denne. Få nettsiden til å skaffe nok kunder. Når oppfølgingen av de kundene blir flaskehalsen, er det da en webapplikasjon tjener seg inn. Begynner du i motsatt ende, bygger du et system for kunder du ennå ikke har.